Norsk rekord

Som en del kanskje har fått med seg, så satt jeg onsdag kveld norsk rekord på 10km tempo med tiden 11.58,8. Det er en tid og en prestasjon jeg er ganske stolt av! Jeg er ikke så reint lite fornøyd med å være første nordmann under 12 minutter (forresten, har andre kjørt fortere i utlandet eller på andre tempoer?).

Det føles ganske rart. Siden 2002, da jeg gikk 10000m på skøyter på 13.20,77, har jeg jaget 13 minuttersgrensa på denne distansen. Jeg kom ikke lenger enn 13.19. Nå, etter å ha gitt opp, klarte jeg plutselig 12 minuttersgrensa på sykkel, uten egentlig å ha jaget den. Rart, men veldig deilig!

Gjennomføringa er jeg godt fornøyd med. Jeg merka i forkant at jeg var litt mer urolig enn foran et vanlig temporitt. Derfor var jeg også litt usikker den første kilometeren. Jeg må jo åpne hardt, men ikke for hardt. De neste 4 kilometerne var jeg tryggere, kom inn i en fin rytme og bare jobba hardt. Ved vending fikk jeg første sekundering, 6.08 fikk jeg beskjed om (det riktige var 6.13 ifølge dommeren som satt i bilen bak). Siden det hadde blåst litt imot denne veien, følte jeg at jeg hadde ganske god kontroll på rekorden. På hjemturen hadde vi tegnet opp hver kilometer så jeg skulle vite hvor langt jeg hadde igjen og eventuelt sekundere meg selv. Ved 7km så jeg 8.45 på klokka mi. Da ble jeg litt usikker, bruker jeg ikke litt under 4 minutter på 3km? Går det sakte? Var det 6.28 Morgan sa ved vending? Jeg måtte bare legge bort sekunderinga og kjøre, for jeg klarer ikke å regne eller tenke noe særlig under konkurranser. Jeg bare jobba på, og da jeg kom til 9km så jeg litt under 11 minutter på klokka. Joseph og Morgan sto også der, og sa sannsynligvis "59", men jeg fikk det bare halvveis med meg. Derfra så jeg også mål og visste at jeg måtte påføre meg litt mer smerte. En synes litt synd på seg selv på dette tidspunktet, og og det er tøft å bytte bort tanker som "jeg er fornøyd, jeg trenger ikke presse SÅ hardt" med "du har mer!". Inn mot mål så jeg på klokka mi, og den viste litt over 12. Jaja, tenkte jeg, "det er jo bra det". Da hadde jeg selvfølgelig glemt at min egen klokke satte jeg igang jeg noen sekunder før start. Så det var ikke leit å høre "11.58, gratulerer!" av dommeren som satt i bilen som fulgte meg!

Så en takk til alle som hjalp meg på denne dagen og i dagene før. Det er ikke lite som skal ordnes før et sånt rekordforsøk. Sportsdirektør i Drammen CK Elite, Ole Kristian Bøen, har tatt mange telefoner og ordna opp i ting som å skaffe dommere, sørge for å måle opp løypa (takk til stor hjelp fra en hjelpsom politimann her), skaffe klokker og diverse. Gunnar Baksaas i Tønsberg CK stilte opp med mange av sine sterke juniorryttere, og sørget for at ingen biler forstyrret meg i løypa. Morgan og Joseph merka opp løypa med kritt, og sto ellers for den siste peptalken før start. De to gutta har ubegrensa tro på meg, og det smitter jo litt over på meg. Og før jeg begynner å bli sentimental så vil jeg rette en stor takk til alle som kom for å se på og heie meg fram, jeg synes det var meget god stemning på Svinevoll onsdag kveld!

Joseph, aka @vikingcycles tok mange flotte bilder igår, jeg tror jeg har tillatelse til å legge de ut her:

Nærmer seg start.

Passe på så bremsene ikke står på.

Klar for start. Heldigvis er det lov å kjøre fortere enn 60 den veien jeg skal...

Der er jeg igang!

"Du har mer!"

"11.58, gratulerer!"

Herlig mottakelse!

Bøen sørger for riktig bekledning og recovery bar (takk, Squeezy).

Rekorder er til for å slås

I skøyter er vi oppsatt på tider og rekorder, og selvfølgelig så fascinerer tider også meg. Jeg synes det er fint med tider. Da dreier det seg ikke bare om å vinne eller komme først i mål, men om å gjøre å få best tid. Og tider kan selvfølgelig sammenlignes. Med seg selv eller med andre. Alle skøyteløpere noterer selvfølgelig personlige rekorder. Utendørs og innendørs, for inne går det selvfølgelig fortere. Og skøytebaner i høyden går selvfølgelig fortere enn baner i lavlandet.

Vi sammenligner også tider med andre, og mange er opptatt av tidligere storheters tider. Tider som 16.32,6 og 15.46,6 er viktige milepæler for unge milslukere, tider som virket uslåelige 50 år tilbake. Idag passerer vi dem i 15-16års alderen, før for de beste. Tidene forandrer seg, og det tar vi som et tegn på at verden går framover. Ofte kommer tidsforbedringen fra utstyrsforbedringer, som trikoter, innendørsbaner eller klappskøyter. Ideellt sett burde selvfølgelig forbedringen kommet av utøverens prestasjonsforbedring, og jeg beundrer svømmingens forsøk på å eliminere utstyrets innvirkning på tidene (som forbud av superraske svømmedrakter). Men både skøyter og sykkel har godtatt at utstyret bidrar til å forbedre tidene, og stort sett omfavnet nyvinninger som gjør at tidene blir bedre. Det viktigste er tross alt at utøverne konkurrerer på noenlunde lik linje slik at den beste vinner, og ikke at vi skal kunne sammenligne tidene med gamle storheter. Og det er jo tross alt moro når det går fortere.

Sykkelsporten virker ikke til å være så opptatt av tider. Den største grunnen til det er sikkert at tempoløp ofte går over ustandardiserte distanser og i forskjellige løypeprofiler. Det viktigste er tross alt at den som sykler raskest på konkurransedagen vinner. Men det noteres likevel rekorder på en del distanser, og som tidligere skøyteløper så tiltaler det selvfølgelig meg. Jeg har sykla et par ritt i det siste som tyder på at jeg kan være i nærheten av norgesrekorden både på 20km og 50km. Derfor har jeg bestemt meg for at onsdag 8. september skal jeg angripe en norgesrekord, denne gangen på 10km. Rekorden lyder på 12.12.7, og innehas av Knut Anders Fostervold.

I sykkel kan en ikke sette norgesrekord i vanlige ritt, med unntak av NM, en må arrangere spesielle rekordforsøk. Litt dumt synes nå jeg, for da vil ikke rekordene nødvendigvis gjenspeile den beste tiden oppnådd av en norsk utøver. Finnes det noe statistikk over beste tider oppnådd av nordmenn over forskjellige distanser? I Norge og i utlandet? Er norgesrekordene faktisk de beste tidene? I skøytesporten er det ihvertfall mange som er opptatt av slike ting (en stor takk til alle dere skøytenerder og statistikere der ute!), men jeg mistenker at sykkelsporten ikke er så opptatt av dette som meg. Overrask meg gjerne, sykkelstatistikere der ute!

(Enda verre synes nå jeg er at norske rekorder på bane må settes i Norge, når vi faktisk ikke har noen baner som egner seg til dette formålet. Er det ikke på tide å endre på dette?)

Rekordforsøket skal altså skje onsdag 8. september kl 1815 på Bispeveien, fra Svinevoll til Barkost og tilbake. Kom gjerne og hei på meg, jeg trenger det!

Se løypa på Google maps:


Vis større kart

Formsvikt?

Da jeg omdefinerte meg selv fra "skøyteløper" til "syklist" i mars/april i år, så var det NM i juni jeg sikta mot. Det gikk over all forventning. Nå, 2 måneder etter min antatte formtopp, så venter jeg fortsatt på at formsvikten skal komme. Ikke det at jeg ønsker at den skal komme, men erfaringsmessig så burde den vært her.

Etter Tønsberg 4-dagers så var jeg redd den var kommet. Plussbank Cervelo kjørte meg helt i senk, jeg gikk tom på alle mulige måter, fikk mageproblemer og jeg var bleik. I Oslo GP hadde jeg ålreite bein, men sånne gateritt er ikke noen god formindikator. Grenland GP gikk tungt, jeg mangla overskudd. Jeg innstilte meg på dårligere tider. Men da jeg kom til Dølemo så viste det seg at formen ikke hadde svikta meg likevel. 1.01.48 er under gjeldende norgesrekord på 50km, men nå viste det seg i ettertid at løypa bare var 49,6. Ikke så viktig for meg, det viktige var å se at jeg kunne kjøre fort, og det syns jeg at jeg gjorde.

I helga kjørte jeg Festningsrittet i Kongsvinger/Charlottenberg-området, og jeg kan avsløre at det er en grunn til at dette rittet ikke er nevnt på bloggen ennå. For det gikk dritt. Høydepunktet var da pedalen fløy gjennom feltet ca 30km før mål på lørdagen. Lageret var gåent, og på en eller annen merkelig måte hadde den klart å skru seg ut. Vel, nå er rittet glemt, og jeg har nye pedaler, Speedplay for de som skulle være interessert.

Siden helga har jeg tatt det rolig for å komme meg før siste del av sesongen. Det er kanskje derfor formen fortsatt ikke hadde svikta når jeg sykla 2-mila på Gamle Mossevei i går. 24.08 var en overraskende god tid, faktisk 20 sekunder under gjeldende norgesrekord på denne distansen, og jeg skjønner ikke hvordan jeg fikk det til (se resultater i pdf her).

Nå har jeg selvfølgelig forsøkt å fylle på med trening gjennom sommeren, men jeg kan ikke se noen annen forklaring enn at det er grunnlaget mitt fra de siste 10-12 årene som tilnærmet heltids idrettsutøver jeg flyter på. Jeg takker og bukker, og selv om jeg forventer at formsvikten skal komme, skal gjøre det jeg kan for å holde den tilbake.

Jeg legger ved et bilde av mine flotte nye pedaler fra Speedplay:

Dølemo 5mila tempo

I går kjørte jeg 5mila tempo på Dølemo i nærheten av Arendal (vel tempoen gikk egentlig ikke på Dølemo men i Åmli). Årsaken til at jeg reiste helt hit er mange. For det første så synes jeg det arrangeres for få tempoer i Norge, og særlig på denne NM distansen. For det andre så hadde jeg hørt at dette skulle være en veldig fin og flat (og rask) løype. For det tredje så har min familie hytte i nærheten. Og for det fjerde så var det Dølemo IL ledet av Jon Skarli som arrangerte, en av skøytenorges aller fremste ildsjeler.

Så da var det bare for meg å trå til. Jeg var ikke proppfull av selvtillit etter en litt tung helg i Grenland Gp, men tempo er noe annet enn fellesstart. Så jeg bare forsøkte å finne rytmen og kose meg på sykkelen (jeg koser meg alltid på temposykkelen). Jeg kjører uten computer, så jeg visste ikke hvor fort det gikk før etter 15km, der jeg hadde ca 19min. Men siden jeg ikke har noe særlig forhold til 15km tider, så sa det meg ikke så mye. Først ved vending skjønte jeg at det gikk fort da jeg passerte på ca 31.50. Særlig de siste 10-12km før vending blåste det tidvis bra imot, så jeg visste det ville gå fortere tilbake. Jeg klokka meg selv til 11.44 på neste 10km, en god tid synes jeg. Bortimot 5km nærmere mål kom jeg tilbake til løypas eneste sving, og der gikk det noe tyngre. Vinden kom ikke rett bakfra lenger, og det gikk litt oppover (det føltes ihvertfall sånn). Så derfra var det bånn pinne og jobbing inn til mål, for jeg visste jeg ville komme i nærheten av 1.02. Fra start av var det overskya men opphold, etter hvert begynte det å småregne, men nå på slutten hølja det ned. Ikke lett å se noe gjennom visiret, men veien gikk jo stort sett rett fram.

Tida ble 1.01.48, en tid jeg er svært godt fornøyd med. Det er pers med god margin, løyperekord med enda litt større margin, og det er faktisk også 22 sekunder under gjeldene norgesrekord. For at det skal bli godkjent norgesrekord så er det en del kriterier som må oppfylles, som at løypa er kontrollmålt (hvis løypa f.eks er 300m for kort så er jeg bak Hushovd sin tid) og at det er nok dommere tilstede. De kriteriene er ikke oppfylt her, og det var jeg klar over. Jeg er uansett godt fornøyd med tida og formen, og synes ellers jeg hadde en fin kveld i godt selskap i Åmli!

Oslo Grand Prix

Oslo Grand Prix var i år som i fjor en folkefest på Karl Johan, og i år var jeg så heldig å få være med å sykle. Og det var moro!

Synes det gikk veldig fort i starten, og jeg satt litt langt bak. Etter hvert klarte jeg å komme meg framover, og jeg klarte akkurat å komme meg med i tetgruppa, noe jeg var meget godt fornøyd med. Hadde jeg hatt litt mer krefter og litt mer selvtillit så hadde jeg forsøkt meg på et brudd der framme, men det haddde jeg ikke. Det får bli neste gang.

Noen bilder fra rittet, tatt av min eminente mekaniker og støttespiller Joseph:

Min sportsdirektør måtte trå til og hjelpe Andy Schleck når ingen andre hadde SRAM Red kassett ved hans punktering. Han kjørte altså inn til andreplass på Bontrager RXL hjul.

"Reidar Borgersen i fint driv".

I tetgruppa satt jeg på halen. Det gikk ganske fort der framme.

Følte jeg hadde godt støtte underveis i rittet, tusen takk til alle som heia og spurte om autografer!

Sykkelritt er hardt

Nå er Tønsberg 4 dagers over, og resultatet ble ikke helt som jeg hadde håpet på. Jeg valgte å stå over den avsluttende tempoetappen.

Fredag ble et hardt ritt, ca 130km på 3t11min i stor fart hele veien. Som urutinert sykkelrytter med sammenlagtambisjoner så var jeg for aktiv i starten og brente av for mye krutt på å tette brudd og forsøke å lage brudd. Etter bare halvannen time var jeg forholdsvis kjørt, og måtte sette meg lenger bak og la andre gjøre mer jobb. Da gikk det selvfølgelig et brudd som jeg ikke kom med i, som gikk inn. Litt over minuttet fikk de, noe som ikke var krise.

Lørdag var på papiret den hardeste dagen, 195km med flere større stigninger. Her var jeg mer rutinert i starten, satt bak og lot eget og andres lag tette luker. Inn i Skrim, den lengste bakken på ca 5km, satt jeg bra med og dro til tider i tetgruppa, i håp om at sammenlagtfavoritter skulle slippe. På toppen var vi ei fin gruppe på ca 20 mann, og dette ble det avgjørende bruddet. Nok en gang var jeg litt urutinert, og gjorde litt for mye jobb. Etter Hvarnes, en bakke med flere stigninger på opp mot 20%, begynte det å røyne noe på, men det gjorde det nok for de fleste. Samtidig som kreftene begynte å ebbe ut, fikk jeg føling med kramper, og jeg begynte å få mageknip. Ingen av delene ble bedre med tida, og det ble selvfølgelig verre hver gang noen prøvde å komme seg ifra. Og det var mange spreke karer, og jeg var svakest. Når en har vondt i magen så er det også vanskelig å spise, og da blir det tomt for næring. Så, 7km før mål så var alt tomt, bortsett fra i magen, hvor det var mye som måtte ut, og deler av det gikk i grøfta. Fullstendig tom og utkjørt kom jeg meg til mål 7 minutter bak teten, akkurat tatt igjen av gruppa som jaget bak.

Utover kvelden og natta sleit jeg fortsatt med mageknip og løs mage, og uten mat og drikke så duger helten ikke, så da droppa jeg tempoen. Må innrømme at jeg angra på karrierebyttet igår, et skøyteløp tar ikke mer enn 13-14 minutter, og selv om det gjør vondt der og da så er det vanskelig å bli så til de grader utslitt som jeg var i går.

Ellers er jeg meget imponert over kjøringa til Plussbank Cervelo. De kjører sterkt og som et lag og vant fortjent. Jeg liker også hvordan de behandler konkurrentene sine. Da jeg mista kjedet i en liten stigning fikk jeg en hjelpsom dytt i ryggen, og etterpå fikk jeg hjelp av Plussbank Cervelo bilen til å komme meg opp (dytten hjalp altså ikke, men det var et godt forsøk). Jeg fikk også inntrykk av at feltet roet seg litt ned for at jeg skulle komme meg opp igjen. Selv om det er hard konkurranse og alle selvfølgelig vil komme først, så synes jeg det er meget bra fair play i feltet. Det liker jeg.

Neste er Oslo Grand Prix på tirsdag, håper å finne igjen kreftene til da.

Tønsberg 4 dagers

Denne langhelga kjører jeg Tønsberg 4 dagers, som starta idag med en hard, men kort bakketempo opp Slottsfjellet. Det gikk sånn passe, jeg hadde håpet å kjøre litt fortere, men kom inn på 1.09 som holdt til delt 5.plass. Vant gjorde Åsmund Sivertsen på 1.03 og ny løyperekord, en imponerende tid spør du meg. På forhånd hadde jeg en drøm om den røde ledertrøya, men jeg var ikke sterk nok idag.

Her er jeg på vei oppover det bratteste partiet. Ser ikke så veldig sliten ut, men det var jeg.

I morgen fredag er det en 140km lang fellesstart, på lørdag er det en 160km lang fellesstart, og på søndag er det 12km tempo. Det blir spennende og forhåpentligvis gøy, jeg skal selvfølgelig forsøke å gjøre det godt sammenlagt.


Følg med på rittets resultatside.