Sykkelritt er hardt

Nå er Tønsberg 4 dagers over, og resultatet ble ikke helt som jeg hadde håpet på. Jeg valgte å stå over den avsluttende tempoetappen.

Fredag ble et hardt ritt, ca 130km på 3t11min i stor fart hele veien. Som urutinert sykkelrytter med sammenlagtambisjoner så var jeg for aktiv i starten og brente av for mye krutt på å tette brudd og forsøke å lage brudd. Etter bare halvannen time var jeg forholdsvis kjørt, og måtte sette meg lenger bak og la andre gjøre mer jobb. Da gikk det selvfølgelig et brudd som jeg ikke kom med i, som gikk inn. Litt over minuttet fikk de, noe som ikke var krise.

Lørdag var på papiret den hardeste dagen, 195km med flere større stigninger. Her var jeg mer rutinert i starten, satt bak og lot eget og andres lag tette luker. Inn i Skrim, den lengste bakken på ca 5km, satt jeg bra med og dro til tider i tetgruppa, i håp om at sammenlagtfavoritter skulle slippe. På toppen var vi ei fin gruppe på ca 20 mann, og dette ble det avgjørende bruddet. Nok en gang var jeg litt urutinert, og gjorde litt for mye jobb. Etter Hvarnes, en bakke med flere stigninger på opp mot 20%, begynte det å røyne noe på, men det gjorde det nok for de fleste. Samtidig som kreftene begynte å ebbe ut, fikk jeg føling med kramper, og jeg begynte å få mageknip. Ingen av delene ble bedre med tida, og det ble selvfølgelig verre hver gang noen prøvde å komme seg ifra. Og det var mange spreke karer, og jeg var svakest. Når en har vondt i magen så er det også vanskelig å spise, og da blir det tomt for næring. Så, 7km før mål så var alt tomt, bortsett fra i magen, hvor det var mye som måtte ut, og deler av det gikk i grøfta. Fullstendig tom og utkjørt kom jeg meg til mål 7 minutter bak teten, akkurat tatt igjen av gruppa som jaget bak.

Utover kvelden og natta sleit jeg fortsatt med mageknip og løs mage, og uten mat og drikke så duger helten ikke, så da droppa jeg tempoen. Må innrømme at jeg angra på karrierebyttet igår, et skøyteløp tar ikke mer enn 13-14 minutter, og selv om det gjør vondt der og da så er det vanskelig å bli så til de grader utslitt som jeg var i går.

Ellers er jeg meget imponert over kjøringa til Plussbank Cervelo. De kjører sterkt og som et lag og vant fortjent. Jeg liker også hvordan de behandler konkurrentene sine. Da jeg mista kjedet i en liten stigning fikk jeg en hjelpsom dytt i ryggen, og etterpå fikk jeg hjelp av Plussbank Cervelo bilen til å komme meg opp (dytten hjalp altså ikke, men det var et godt forsøk). Jeg fikk også inntrykk av at feltet roet seg litt ned for at jeg skulle komme meg opp igjen. Selv om det er hard konkurranse og alle selvfølgelig vil komme først, så synes jeg det er meget bra fair play i feltet. Det liker jeg.

Neste er Oslo Grand Prix på tirsdag, håper å finne igjen kreftene til da.