Var en tur i Stavanger i helga for å se og delta på sesongens andre norgescup på skøyter. Artig å være litt i skøytemiljøet igjen, prate med folk og se hvordan de ligger an nå før de viktige løpene starter. Og ikke minst se den nye hallen, Sørmarka Arena.
På starten av sesongen er alle litt usikre på hvor de står, for selv om en vet at en har gjort en god jobb gjennom hele sommeren og høsten, så er det ikke alltid så lett å få alle kreftene ned i isen og skape fart. De fleste har nok opplevd å gjøre kjempebra bevegelser på trening, for så å være tilbake til gamle synder når startskuddet går. Sånn er det, og særlig de første løpene. Nervene på disse løpene er også ofte større enn de viktige løpene seinere i sesongen, bare fordi en ikke er vant med å konkurrere. Noen takler disse løpene bra, andre ikke fullt så bra. Sånn er det, og jeg vil si at mange takla det bra.
Selv var det litt rart å stille til start så å si uforberedt. To økter, en på torsdag og en på fredag var det jeg hadde å slå i bordet med av skøytetrening siden mars. Fordelen er selvfølgelig at jeg ikke har noe press, og jeg trenger ikke å jobbe med vanskelige arbeidsoppgaver. Det er bare å skru på autopiloten og følge på. Og det viste seg at jeg fortsatt husket hvordan å gå på skøyter, og jeg synes 4.02 på 3000m var habilt treningsgrunnlaget tatt i betraktning. To uker etter sesongslutt må konklusjonen bli at jeg ikke er i dårlig nok form til å starte oppbygninga ennå.
Sørmarka Arena levde absolutt opp til forventningene. Det er akkurat sånne haller vi trenger for å utvikle skøytesporten videre. En flott brukshall som det er økonomisk mulig å bygge og drifte, og som kan tilby løperne topp isforhold til både trening og konkurranse. Blir spennende å se hva denne hallen vil gjøre for skøytesporten i både Stavanger og resten av Norge.
Gleder meg til NM enkeltdistanser på Hamar til helga. Følg løpet på nettsida, eller gjør som meg og ta deg en tur til Hamar.
onsdag 3. november 2010
tirsdag 26. oktober 2010
Blogg på terrengsykkel.no
Jeg har nå også begynt å blogge litt på terrengsykkel.no sitt forum. Jeg vil legge ut en del innlegg på begge steder, men også noen her men ikke der. På terrengsykkelforumet vil jeg mest skrive om trening og treningstips, og der vil det være gode muligheter til diskusjon.
Første innlegg handler om perioden jeg er i nå, nemlig offseason. Hvileperioden. Les den gjerne på Reidars blogg på terrengsykkel.no
Selv om det er hvileperiode så har jeg meldt meg på helgas Norgescup på skøyter i Stavanger. 3000m er distansen, og jeg er spent på hvordan det vil gå uten skøytespesifikk trening siden mars, og uten trening de siste to ukene. Vel, jeg gleder meg ihvertfall.
Første innlegg handler om perioden jeg er i nå, nemlig offseason. Hvileperioden. Les den gjerne på Reidars blogg på terrengsykkel.no
Selv om det er hvileperiode så har jeg meldt meg på helgas Norgescup på skøyter i Stavanger. 3000m er distansen, og jeg er spent på hvordan det vil gå uten skøytespesifikk trening siden mars, og uten trening de siste to ukene. Vel, jeg gleder meg ihvertfall.
tirsdag 19. oktober 2010
Chrono des Nations
Som en del kanskje har fått med seg så har jeg debutert på det aller høyeste nivået som syklist, i temporittet Chrono des Nations i Les Herbiers i Frankrike.
Rittet kom kanskje noe brått på, jeg hadde i utgangspunktet avslutta sesongen, men da Team Joker Bianchi ga meg mulighet til å prøve meg på det høyeste nivået var det ikke vanskelig å sette seg på setet og trå igjen. Rittet var en 48,5km lang tempo, og hit kom flere ryttere fra den absolutte verdenselite. Det var tydelig, for jeg trodde ikke det var mulig å kjøre så fort som David Millar gjorde på søndag.
Med meg nedover hadde jeg med meg min gode støttespiller Joseph, aka @vikingcycles, som bar sykkel og hjul, skrudde sykkel, kjørte bil og ordna forskjellige ting. Vi dro nedover på fredag og rakk allerede på kvelden å sykle ei kort runde i løypa. Det viste seg at løypa hadde noen utfordringer, som en 90 grader sving som førte ut i 300m med grus, flere vanlige 90 graders svinger og noen rundkjøringer, men løypa var ellers meget bra. Jeg liker ikke for bratte bakker, og det var kun en gang jeg måtte ned på lilleskiva. Lørdag kjørte vi først en tur gjennom løypa i bil hvor vi skrev notater, for så å sykle gjennom løypa etterpå. Forberedelsene var altså meget bra.
Søndag var dagen, og jeg starta som nummer 2 i herrer elite. Bra det, for da kunne jeg kun fokusere på meg selv og slippe å bli stressa av andres mellomtider. Første del av løypa inneholdt et par slake men litt lange bakker, så her var det viktig å komme godt igang. I ettertid ser jeg at jeg kanskje kom litt for godt igang, det begynte å gjøre vondt i brystet litt tidlig og jeg måtte roe meg litt ned og forsøke å finne en rytme hvor jeg kunne holde alle de 48,5kilometerne. Synes selv det gikk bra, prøvde å spare litt nedover og trøkke til litt mer oppover. Etter 35km kom løypas bratteste bakke, og jeg følte jeg kom meg bra opp. Men over toppen på 37km, hvor jeg trodde det skulle være slak nedoverbakke og høy fart inn til mål, så kom vinden fra alle kanter. Mest imot tror jeg. Vinden hadde selvfølgelig vært der hele tiden, men her ble den skikkelig plagsom. Jeg var selvfølgelig sliten, og jeg klarte ikke finne fram de ekstra kreftene som jeg burde hatt på slutten av en times løp. I en slik vind blir en straffet hardt for det. Tiden ble 1.04.31, men jeg visste ikke hva det betydde før flere ryttere hadde kjørt inn til mål. Det var tydelig at det var mange som hadde kjørt fort her. På ingen måte uventet, men jeg hadde likevel håpet å være litt nærmere de beste. David Millar var ikke uventet raskest, men 5.38 foran meg var mye. Edvald viste styrke dagen etter Giro di Lombardia og ble nummer 2. Selv havna jeg på 20.plass. Må innrømme at jeg var litt skuffa med en gang, men i ettertid er jeg greit fornøyd med å ha gjennomført min proffdebut på en grei måte. Gøy og lærerikt var det! Og jeg er ikke i tvil om at det er mulig å bli bedre til neste år. Om jeg klarer det finner vi ut av om et år.
Jeg er svært takknemlig for at min nye arbeidsgiver, Interspons og Team Joker Bianchi, ga meg denne muligheten nå på tampen av sesongen!
Sjekk gjerne resultatlista (pdf).
Legger ved noen bilder til slutt:
Rittet kom kanskje noe brått på, jeg hadde i utgangspunktet avslutta sesongen, men da Team Joker Bianchi ga meg mulighet til å prøve meg på det høyeste nivået var det ikke vanskelig å sette seg på setet og trå igjen. Rittet var en 48,5km lang tempo, og hit kom flere ryttere fra den absolutte verdenselite. Det var tydelig, for jeg trodde ikke det var mulig å kjøre så fort som David Millar gjorde på søndag.
Med meg nedover hadde jeg med meg min gode støttespiller Joseph, aka @vikingcycles, som bar sykkel og hjul, skrudde sykkel, kjørte bil og ordna forskjellige ting. Vi dro nedover på fredag og rakk allerede på kvelden å sykle ei kort runde i løypa. Det viste seg at løypa hadde noen utfordringer, som en 90 grader sving som førte ut i 300m med grus, flere vanlige 90 graders svinger og noen rundkjøringer, men løypa var ellers meget bra. Jeg liker ikke for bratte bakker, og det var kun en gang jeg måtte ned på lilleskiva. Lørdag kjørte vi først en tur gjennom løypa i bil hvor vi skrev notater, for så å sykle gjennom løypa etterpå. Forberedelsene var altså meget bra.
Søndag var dagen, og jeg starta som nummer 2 i herrer elite. Bra det, for da kunne jeg kun fokusere på meg selv og slippe å bli stressa av andres mellomtider. Første del av løypa inneholdt et par slake men litt lange bakker, så her var det viktig å komme godt igang. I ettertid ser jeg at jeg kanskje kom litt for godt igang, det begynte å gjøre vondt i brystet litt tidlig og jeg måtte roe meg litt ned og forsøke å finne en rytme hvor jeg kunne holde alle de 48,5kilometerne. Synes selv det gikk bra, prøvde å spare litt nedover og trøkke til litt mer oppover. Etter 35km kom løypas bratteste bakke, og jeg følte jeg kom meg bra opp. Men over toppen på 37km, hvor jeg trodde det skulle være slak nedoverbakke og høy fart inn til mål, så kom vinden fra alle kanter. Mest imot tror jeg. Vinden hadde selvfølgelig vært der hele tiden, men her ble den skikkelig plagsom. Jeg var selvfølgelig sliten, og jeg klarte ikke finne fram de ekstra kreftene som jeg burde hatt på slutten av en times løp. I en slik vind blir en straffet hardt for det. Tiden ble 1.04.31, men jeg visste ikke hva det betydde før flere ryttere hadde kjørt inn til mål. Det var tydelig at det var mange som hadde kjørt fort her. På ingen måte uventet, men jeg hadde likevel håpet å være litt nærmere de beste. David Millar var ikke uventet raskest, men 5.38 foran meg var mye. Edvald viste styrke dagen etter Giro di Lombardia og ble nummer 2. Selv havna jeg på 20.plass. Må innrømme at jeg var litt skuffa med en gang, men i ettertid er jeg greit fornøyd med å ha gjennomført min proffdebut på en grei måte. Gøy og lærerikt var det! Og jeg er ikke i tvil om at det er mulig å bli bedre til neste år. Om jeg klarer det finner vi ut av om et år.
Jeg er svært takknemlig for at min nye arbeidsgiver, Interspons og Team Joker Bianchi, ga meg denne muligheten nå på tampen av sesongen!
Sjekk gjerne resultatlista (pdf).
Legger ved noen bilder til slutt:
Ute og prøver ut løypa.
Liten treningstur med Edvald før det braker løs.
Oppvarming foran fransk tagging.
På startrampa. Måtte jo prøve stolen.
David Millar er en fæling til å trå.
David Millar på topp, Edvald Boasson Hagen nr to og Westra Lieuwe nr 3.
tirsdag 12. oktober 2010
Joker Bianchi
Jeg har signert en toårskontrakt for Norges beste sykkellag, Team Joker Bianchi. Les pressemelding på lagets hjemmeside.
Første ritt er allerede på søndag, Chrono des Nations, som er et stort UCI 1.1 temporitt i Frankrike. Rittet er ifølge Wikipedia en slags videreføring av to ritt, Grand Prix des Nations, og Chronos des Herbiers, hvorav førstnevnte har svært lange tradisjoner. Jeg er veldig takknemlig for at Joker gir meg sjansen til å prøve meg på et slikt ritt allerede nå, og jeg gleder meg stort til å prøve meg mot verdens beste temporyttere i den nye Joker Bianchi drakta!
Synes sjøl jeg kler Joker trøya godt.
Første ritt er allerede på søndag, Chrono des Nations, som er et stort UCI 1.1 temporitt i Frankrike. Rittet er ifølge Wikipedia en slags videreføring av to ritt, Grand Prix des Nations, og Chronos des Herbiers, hvorav førstnevnte har svært lange tradisjoner. Jeg er veldig takknemlig for at Joker gir meg sjansen til å prøve meg på et slikt ritt allerede nå, og jeg gleder meg stort til å prøve meg mot verdens beste temporyttere i den nye Joker Bianchi drakta!
tirsdag 28. september 2010
Rittrapport Falun Omnium
Sesongen for min del ble avslutta i Falun i Sverige hvor jeg var med på Sveriges første offisielle innendørs baneritt. Konkurransen var Omnium, den nye OL-øvelsen som introduseres i London i 2012, istedet for 4000m forfølgelse (huff og huff, hvorfor har de så dårlig tid i OL?). Omni betyr på latin noe som "alt", så dette er øvelsen for syklisten som kan alt. Sprint, utholdenhet, taktikk. Vi starta lørdag med flying lap, altså 1 runde så fort vi kunne med flyende start, fortsatte med Scratch, som er vanlig fellesstart over 75runder der førstemann over mål vinner, og avslutta lørdagen med 4000m forfølgelse, altså 4000m så fort en kan. Søndag var det poengløp over 100runder med spurt på hver 10.runde, der en i tillegg til poeng på spurtene kan ta poeng ved å ta igjen feltet med ei runde, 1000m med fast start, og 22r eliminasjonsløp, der bakerste mann blir tatt ut hver andre runde. På hver øvelse får vi like mange poeng som det plassifferet vi får på øvelsen, altså 1 for seier og 10 for 10.plass. Vinneren er den som får lavest poengsum. Les forøvrig mer om Omnium på Wikipedia.
200m gikk sånn middels, jeg ble nr 2 med 12,03, men følte sjøl jeg ikke traff i verken akselerasjon eller svinger (vel, det var andre som bomma mer enn meg, men likevel). Scratch gikk bra. Vi var ikke så mange, og nivået på konkurrentene var litt spredt, så feltet på 17 delte seg fort. Lå rolig bak de første 10-15 rundene og lot noen av de andre prøve seg, blant dem Niklas Åkvik fra Plussbank Cervelo. Vi var 3 stykker som kjørte ham inn, og da vi tok ham igjen klinte jeg til. Det føltes tungt der og da, men jeg fikk ei runde på forholdsvis kort tid. Derfra og inn var det bare å kontrollere de andre. Ikke det at det gikk lett, for da var det meg mot alle de andre, men det gikk. 4000m gikk også greit, 5.06 og ingen stor tid, men seier. Det var ganske tydelig at sammenlagseieren sto mellom Eerik Idarand fra Estland og meg, for han vant førte øvelse, og jeg de 2 neste. Eerik går også litt på skøyter faktisk, men er nok bedre på banesykkelen. Han var uten tvil raskeste mann i feltet, og den mest erfarne banerytteren.
På søndagens poengløp tok han første spurt, og la seg derette i ryggen min. Lurt, for da kunne han følge på når jeg prøvde å ta ei runde. Jeg prøvde flere ganger, tok noen poeng, men hadde vanskeligheter. Men det hadde han og, viste det seg, for midtveis klarte jeg å komme unna. Sammen med svenske Markus, noe som viste seg å være lurt siden jeg vant og Markus ble nr 2. Dermed fikk Eerik 3 poeng. På 1000m hadde de fleste tunge bein, og for den som har prøvd å sykle 1000m alt de kan, så kan jeg melde om at det er mye verre å sykle 1000m alt en kan når en ikke kan gire. Starten blir tung, midten blir for høy frekvens, og slutten er full av sure bein som ikke klarer å holde frekvensen. Men 1.14,06 holdt til seier foran Eerik. Jeg hadde derfor en godt utgangspunkt foran siste øvelse, men i eliminasjonsløp er det veldig lett å havne bakerst uten at en vet det. Eerik hadde et klart mål, og det var å ta ut meg. Allerede på den nøytrale runda sikta han seg inn mot meg som lå bakerst, og han presset meg oppover i banen og forsøkte å stenge meg fra å komme framover. Lurt. Jeg klarte heldigvis å komme meg fram, og fant etter hvert at det var lurest å bruke litt krefter på å ligge først og taue. Litt kaotisk ble det, men jeg klarte faktisk å vinne også denne øvelsen etter at Eerik gikk ut på siste eliminasjon (den meget sterke 55 årige Lasse Myrberg burde nok vært diska siden han kom forbi nedenfor den offisielle banen, men ting skjer fort også for dommerne i en sånn øvelse). Dermed gikk jeg av med seieren i mitt og Sveriges første omnium, og sesongens siste konkurranse. Det var jo bra!
Jeg anbefaler alle norske syklister å ta seg en tur til Falun og prøve ut banen, det er moro, og Björn Stenberg kommer til å ta dere meget godt imot. Denne omniumen innngår også i en større banceup, så det er muligheter til å prøve seg flere ganger i løpet av vinteren. Artig konkurranse er det, og god trening. Se informasjon på http://www.yaarena.se/
Nå tar jeg meg en pause fra trening noen uker. Kanskje det blir litt mosjonering, men ikke så mye som trim.
Ser fram til sykkel VM på TV. Er det noen som sender det live, forresten?
200m gikk sånn middels, jeg ble nr 2 med 12,03, men følte sjøl jeg ikke traff i verken akselerasjon eller svinger (vel, det var andre som bomma mer enn meg, men likevel). Scratch gikk bra. Vi var ikke så mange, og nivået på konkurrentene var litt spredt, så feltet på 17 delte seg fort. Lå rolig bak de første 10-15 rundene og lot noen av de andre prøve seg, blant dem Niklas Åkvik fra Plussbank Cervelo. Vi var 3 stykker som kjørte ham inn, og da vi tok ham igjen klinte jeg til. Det føltes tungt der og da, men jeg fikk ei runde på forholdsvis kort tid. Derfra og inn var det bare å kontrollere de andre. Ikke det at det gikk lett, for da var det meg mot alle de andre, men det gikk. 4000m gikk også greit, 5.06 og ingen stor tid, men seier. Det var ganske tydelig at sammenlagseieren sto mellom Eerik Idarand fra Estland og meg, for han vant førte øvelse, og jeg de 2 neste. Eerik går også litt på skøyter faktisk, men er nok bedre på banesykkelen. Han var uten tvil raskeste mann i feltet, og den mest erfarne banerytteren.
På søndagens poengløp tok han første spurt, og la seg derette i ryggen min. Lurt, for da kunne han følge på når jeg prøvde å ta ei runde. Jeg prøvde flere ganger, tok noen poeng, men hadde vanskeligheter. Men det hadde han og, viste det seg, for midtveis klarte jeg å komme unna. Sammen med svenske Markus, noe som viste seg å være lurt siden jeg vant og Markus ble nr 2. Dermed fikk Eerik 3 poeng. På 1000m hadde de fleste tunge bein, og for den som har prøvd å sykle 1000m alt de kan, så kan jeg melde om at det er mye verre å sykle 1000m alt en kan når en ikke kan gire. Starten blir tung, midten blir for høy frekvens, og slutten er full av sure bein som ikke klarer å holde frekvensen. Men 1.14,06 holdt til seier foran Eerik. Jeg hadde derfor en godt utgangspunkt foran siste øvelse, men i eliminasjonsløp er det veldig lett å havne bakerst uten at en vet det. Eerik hadde et klart mål, og det var å ta ut meg. Allerede på den nøytrale runda sikta han seg inn mot meg som lå bakerst, og han presset meg oppover i banen og forsøkte å stenge meg fra å komme framover. Lurt. Jeg klarte heldigvis å komme meg fram, og fant etter hvert at det var lurest å bruke litt krefter på å ligge først og taue. Litt kaotisk ble det, men jeg klarte faktisk å vinne også denne øvelsen etter at Eerik gikk ut på siste eliminasjon (den meget sterke 55 årige Lasse Myrberg burde nok vært diska siden han kom forbi nedenfor den offisielle banen, men ting skjer fort også for dommerne i en sånn øvelse). Dermed gikk jeg av med seieren i mitt og Sveriges første omnium, og sesongens siste konkurranse. Det var jo bra!
Jeg anbefaler alle norske syklister å ta seg en tur til Falun og prøve ut banen, det er moro, og Björn Stenberg kommer til å ta dere meget godt imot. Denne omniumen innngår også i en større banceup, så det er muligheter til å prøve seg flere ganger i løpet av vinteren. Artig konkurranse er det, og god trening. Se informasjon på http://www.yaarena.se/
Nå tar jeg meg en pause fra trening noen uker. Kanskje det blir litt mosjonering, men ikke så mye som trim.
Ser fram til sykkel VM på TV. Er det noen som sender det live, forresten?
onsdag 22. september 2010
VM uttak
Jeg skal ikke sykle VM i Australia. Det er ganske så klart, men jeg takker for alle støtteerklæringer fra rundt omkring, nå sist fra Knut Anders Fostervold i Procycling. Det hadde vært veldig gøy og ikke minst lærerikt å sykle VM mot de store gutta, men jeg er på ingen måte skuffa selv.
Fordi:
Så takk for alle støtteerklæringer, folkens, men jeg er helt fornøyd med å se VM fra sofaen hjemme i Oslo.
Først skal jeg avslutte sesongen med mitt første baneritt på Ya Arena i Falun. Det blir gøy.
Fordi:
- Jeg har hatt en sesong over all forventning. Da jeg sykla bra under NM hadde jeg ingen anelse om hvordan formen skulle utvikle seg utover høsten. Siden jeg hadde konkurrert på skøyter gjennom hele vinteren, så tilsa all erfaring at formen burde dalt utover høsten. At den ikke har gjort det, har jeg ingen forklaring på. Men det plager meg ikke.
- Jeg er ikke avhengig av VM for videre satsning, jeg har massevis av motivasjon for neste sesong selv om jeg blir "vraka" til VM. Det hadde helt sikkert vært veldig lærerikt, en lærdom jeg kunne brukt i (forhåpentligvis) kommende VMer, men det er jo vanlig å sykle ihvertfall ett internasjonalt temporitt før en sykler VM.
- Jeg i grunnen er litt mett. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å bli sulten nok til VM, men etter 11 måneder med mer eller mindre konkurransesesong så er det greit å ta seg en liten pause.
- Jeg forstår at det er vanskelig for en sportssjef å ta ut en utøver som kun har konkurrert i sporten siden april, som kun har sykla ganske fort 2-3 ganger, og som han nesten ikke har kjennskap til.
Så takk for alle støtteerklæringer, folkens, men jeg er helt fornøyd med å se VM fra sofaen hjemme i Oslo.
Først skal jeg avslutte sesongen med mitt første baneritt på Ya Arena i Falun. Det blir gøy.
fredag 17. september 2010
Sesongavslutning
Sesongen nærmer seg slutten. Jeg burde kanskje vært mer lei enn jeg er nå, siden jeg har konkurrert mer eller mindre siden oktober i fjor. Det har vel kanskje med at det har gått veldig bra. Akkurat nå er jeg i Polen med Velodromreiser, vi koser oss på BGZ Arena i Pruszkow utenfor Warszawa. Først litt om uka som har gått.
I helga var det norgescup i Oslo, med 20km tempo, gateritt og 140km fellesstart. Tempoen gikk bra, 24.30 og seier. Fornøyd med det. Gaterittet gikk også veldig bra, særlig forholdene tatt i betraktning. Etter at masterbilen slapp oss løs etter ei runde, så lå det folk strødd i hver eneste sving, pga sleipt føre i regnværet. I slike situasjoner blir jeg litt defensiv, og havna raskt langt bak. Etter litt tid aleine klarte jeg å kjøre meg opp til de 10-12 beste, og ble til slutt nr 3. I og med at jeg ikke var nedom asfalten, så var dagen bortimot perfekt. Jeg måtte nok betale litt for lørdagens innsats på søndagens fellestart, for jeg gikk fort tom for krefter og måtte nøye meg med å danne baktroppen. Men sett under er jeg veldig fornøyd med helga.
Onsdag var det uoffisielt tempo NM i Eddy Merckx stil, altså tempo uten aeroutstyr. Det arrangeres av noen ivrige karer på terrengsykkel.no sitt forum (les tråden her), med Aas-brødrene i spissen. Ganske uformelt møtes noen ivrige syklister opp i Maridalen og sykler 10km så fort de kan. Stil premieres også, så jeg fikk lånt meg en Bianchi Caurus fra 1991 for anledningen. Fet sykkel. Denne kvelden ble også en suksess, jeg vant både klassen for beste tid med 14.08, og mest lo-fi sykkel. Morsomt ritt, det må jeg si, håper flere tar turen til Maridalen til neste år. Jeg må ihvertfall tilbake for å forsvare min tittel.
Jeg har bestemt meg for at dette var sesongens siste ritt i Norge. Denne og neste uke fokuserer jeg på banesykling. Nå er jeg altså på treningssamling i Polen, neste helg prøver jeg meg på Omnium i Falun og Ya Arena. Jeg tror det blir en fin sesongavslutning.
I helga var det norgescup i Oslo, med 20km tempo, gateritt og 140km fellesstart. Tempoen gikk bra, 24.30 og seier. Fornøyd med det. Gaterittet gikk også veldig bra, særlig forholdene tatt i betraktning. Etter at masterbilen slapp oss løs etter ei runde, så lå det folk strødd i hver eneste sving, pga sleipt føre i regnværet. I slike situasjoner blir jeg litt defensiv, og havna raskt langt bak. Etter litt tid aleine klarte jeg å kjøre meg opp til de 10-12 beste, og ble til slutt nr 3. I og med at jeg ikke var nedom asfalten, så var dagen bortimot perfekt. Jeg måtte nok betale litt for lørdagens innsats på søndagens fellestart, for jeg gikk fort tom for krefter og måtte nøye meg med å danne baktroppen. Men sett under er jeg veldig fornøyd med helga.
Onsdag var det uoffisielt tempo NM i Eddy Merckx stil, altså tempo uten aeroutstyr. Det arrangeres av noen ivrige karer på terrengsykkel.no sitt forum (les tråden her), med Aas-brødrene i spissen. Ganske uformelt møtes noen ivrige syklister opp i Maridalen og sykler 10km så fort de kan. Stil premieres også, så jeg fikk lånt meg en Bianchi Caurus fra 1991 for anledningen. Fet sykkel. Denne kvelden ble også en suksess, jeg vant både klassen for beste tid med 14.08, og mest lo-fi sykkel. Morsomt ritt, det må jeg si, håper flere tar turen til Maridalen til neste år. Jeg må ihvertfall tilbake for å forsvare min tittel.
Her poserer jeg foran kamera med min lånte Bianchi Caurus.
Jeg har bestemt meg for at dette var sesongens siste ritt i Norge. Denne og neste uke fokuserer jeg på banesykling. Nå er jeg altså på treningssamling i Polen, neste helg prøver jeg meg på Omnium i Falun og Ya Arena. Jeg tror det blir en fin sesongavslutning.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
