Rittet kom kanskje noe brått på, jeg hadde i utgangspunktet avslutta sesongen, men da Team Joker Bianchi ga meg mulighet til å prøve meg på det høyeste nivået var det ikke vanskelig å sette seg på setet og trå igjen. Rittet var en 48,5km lang tempo, og hit kom flere ryttere fra den absolutte verdenselite. Det var tydelig, for jeg trodde ikke det var mulig å kjøre så fort som David Millar gjorde på søndag.
Med meg nedover hadde jeg med meg min gode støttespiller Joseph, aka @vikingcycles, som bar sykkel og hjul, skrudde sykkel, kjørte bil og ordna forskjellige ting. Vi dro nedover på fredag og rakk allerede på kvelden å sykle ei kort runde i løypa. Det viste seg at løypa hadde noen utfordringer, som en 90 grader sving som førte ut i 300m med grus, flere vanlige 90 graders svinger og noen rundkjøringer, men løypa var ellers meget bra. Jeg liker ikke for bratte bakker, og det var kun en gang jeg måtte ned på lilleskiva. Lørdag kjørte vi først en tur gjennom løypa i bil hvor vi skrev notater, for så å sykle gjennom løypa etterpå. Forberedelsene var altså meget bra.
Søndag var dagen, og jeg starta som nummer 2 i herrer elite. Bra det, for da kunne jeg kun fokusere på meg selv og slippe å bli stressa av andres mellomtider. Første del av løypa inneholdt et par slake men litt lange bakker, så her var det viktig å komme godt igang. I ettertid ser jeg at jeg kanskje kom litt for godt igang, det begynte å gjøre vondt i brystet litt tidlig og jeg måtte roe meg litt ned og forsøke å finne en rytme hvor jeg kunne holde alle de 48,5kilometerne. Synes selv det gikk bra, prøvde å spare litt nedover og trøkke til litt mer oppover. Etter 35km kom løypas bratteste bakke, og jeg følte jeg kom meg bra opp. Men over toppen på 37km, hvor jeg trodde det skulle være slak nedoverbakke og høy fart inn til mål, så kom vinden fra alle kanter. Mest imot tror jeg. Vinden hadde selvfølgelig vært der hele tiden, men her ble den skikkelig plagsom. Jeg var selvfølgelig sliten, og jeg klarte ikke finne fram de ekstra kreftene som jeg burde hatt på slutten av en times løp. I en slik vind blir en straffet hardt for det. Tiden ble 1.04.31, men jeg visste ikke hva det betydde før flere ryttere hadde kjørt inn til mål. Det var tydelig at det var mange som hadde kjørt fort her. På ingen måte uventet, men jeg hadde likevel håpet å være litt nærmere de beste. David Millar var ikke uventet raskest, men 5.38 foran meg var mye. Edvald viste styrke dagen etter Giro di Lombardia og ble nummer 2. Selv havna jeg på 20.plass. Må innrømme at jeg var litt skuffa med en gang, men i ettertid er jeg greit fornøyd med å ha gjennomført min proffdebut på en grei måte. Gøy og lærerikt var det! Og jeg er ikke i tvil om at det er mulig å bli bedre til neste år. Om jeg klarer det finner vi ut av om et år.
Jeg er svært takknemlig for at min nye arbeidsgiver, Interspons og Team Joker Bianchi, ga meg denne muligheten nå på tampen av sesongen!
Sjekk gjerne resultatlista (pdf).
Legger ved noen bilder til slutt:
Ute og prøver ut løypa.
Liten treningstur med Edvald før det braker løs.
Oppvarming foran fransk tagging.
På startrampa. Måtte jo prøve stolen.
David Millar er en fæling til å trå.
David Millar på topp, Edvald Boasson Hagen nr to og Westra Lieuwe nr 3.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar