Målsetninger

Nå er jeg akkurat i gang med oppbygningen av neste sesong, og jeg har satt meg noen mål. Målsetninger er fine å ha. De hjelper en å stake ut en kurs for sesongen, så en kan legge opp treninga på en best mulig måte i henhold til målsetningen.

En stor del av toppidretten dreier seg om plasseringer, og kanskje aller helst om å vinne. Det er jo i plasseringer vi måles av både publikum, media og oss selv. Og derfor er det fint å ha konkrete mål når en snakker med media, selv om en av og til kan la seg presse til å uttale seg litt mer offensivt enn en egentlig hadde tenkt (f.eks denne saken hos TV2 Jeg frykter Sven Kramer mer enn Fabian Cancellara). Det er litt mer forståelig å si at målet er topp ti i VM, enn å si at en skal øke terskelwatten med 3%, og senke frontarealet med det samme.

Men for utøverne mener jeg at (topp)idrett dreier seg om mye mer enn plasseringer. Det handler om å bli bedre og å utvikle seg mest mulig. Mer får en strengt tatt ikke gjort. Og det er gjennom å utvikle seg en kan vinne.

Skøyter er en veldig målbar idrett, banen er alltid like lang, og distansene er de samme. Om Håvard Bøkko får makstreff og forbedrer sin personlige rekord på 5000m fra 6.10 til 5.59 i VM, så blir han ikke verdensmester hvis Sven Kramer går på 5.58. Jeg vil da påstå at Håvard lykkes så til de grader i å bli en bedre skøyteløper, selv om han mislykkes i å bli verdensmester. Av og til møter en rett og slett mennesker som er større, sterkere og raskere enn seg selv. Men jeg vil påstå at prestasjonen å gå 5000m på 5.59 er like stor selv om en annen har gått samme distanse på 5.58. Dessverre er nok ikke publikum eller media enige, de vil ha gull. Men som utøver får en ikke gjort noe med andre enn seg selv.

Så for min del er målet å utvikle meg som syklist, eller rett og slett å sykle 45-50km fortere enn jeg har gjort før. Det er sikkert mange måter å tenke på rundt målsetninger og konkurrenter. Noen tar med seg både målene og konkurrentene inn på soverommet, så de kan tenke på dem hver dag de våkner. Det gjør ikke jeg. Jeg vil ta med meg det jeg har lært fra min aktive karriere, og det er blant annet at en ikke kan gape over for mye. Jeg vil trene så mye jeg tror jeg tåler, og ikke fokusere på hvor mye eller hvor hardt andre trener. Jeg vil forsøke å stole på meg selv, hvordan jeg kjenner kroppen min, sammen med råd fra mine medhjelpere. Jeg har garantert masse å lære, og andre måter å trene på kan være bedre enn mine. Men på et tidspunkt må en stole på opplegget og gå for det 100%. De andre har jeg uansett ingen påvirkning på, like lite som Håvard Bøkko har påvirkning på Sven Kramer.

Resultatmål er derfor lite til hjelp i den sannsynligvis viktigste delen av sesongen, oppbygningssesongen. Jeg er forresten ikke så sikker på om den kommer så mye til nytte resten av sesongen heller. For min del har det lite å si om målet er å bli nr 1, nr 10 eller nr 20. Jeg kommer til å gi alt jeg har uansett, både på trening og i konkurranse.

Så jeg er nå av den oppfatningen av at det ikke er målsetningen det kommer an på, men hva du gjør for å nå den.