Rittrapport Falun Omnium

Sesongen for min del ble avslutta i Falun i Sverige hvor jeg var med på Sveriges første offisielle innendørs baneritt. Konkurransen var Omnium, den nye OL-øvelsen som introduseres i London i 2012, istedet for 4000m forfølgelse (huff og huff, hvorfor har de så dårlig tid i OL?). Omni betyr på latin noe som "alt", så dette er øvelsen for syklisten som kan alt. Sprint, utholdenhet, taktikk. Vi starta lørdag med flying lap, altså 1 runde så fort vi kunne med flyende start, fortsatte med Scratch, som er vanlig fellesstart over 75runder der førstemann over mål vinner, og avslutta lørdagen med 4000m forfølgelse, altså 4000m så fort en kan. Søndag var det poengløp over 100runder med spurt på hver 10.runde, der en i tillegg til poeng på spurtene kan ta poeng ved å ta igjen feltet med ei runde, 1000m med fast start, og 22r eliminasjonsløp, der bakerste mann blir tatt ut hver andre runde. På hver øvelse får vi like mange poeng som det plassifferet vi får på øvelsen, altså 1 for seier og 10 for 10.plass. Vinneren er den som får lavest poengsum. Les forøvrig mer om Omnium på Wikipedia.

200m gikk sånn middels, jeg ble nr 2 med 12,03, men følte sjøl jeg ikke traff i verken akselerasjon eller svinger (vel, det var andre som bomma mer enn meg, men likevel). Scratch gikk bra. Vi var ikke så mange, og nivået på konkurrentene var litt spredt, så feltet på 17 delte seg fort. Lå rolig bak de første 10-15 rundene og lot noen av de andre prøve seg, blant dem Niklas Åkvik fra Plussbank Cervelo. Vi var 3 stykker som kjørte ham inn, og da vi tok ham igjen klinte jeg til. Det føltes tungt der og da, men jeg fikk ei runde på forholdsvis kort tid. Derfra og inn var det bare å kontrollere de andre. Ikke det at det gikk lett, for da var det meg mot alle de andre, men det gikk. 4000m gikk også greit, 5.06 og ingen stor tid, men seier. Det var ganske tydelig at sammenlagseieren sto mellom Eerik Idarand fra Estland og meg, for han vant førte øvelse, og jeg de 2 neste. Eerik går også litt på skøyter faktisk, men er nok bedre på banesykkelen. Han var uten tvil raskeste mann i feltet, og den mest erfarne banerytteren.

På søndagens poengløp tok han første spurt, og la seg derette i ryggen min. Lurt, for da kunne han følge på når jeg prøvde å ta ei runde. Jeg prøvde flere ganger, tok noen poeng, men hadde vanskeligheter. Men det hadde han og, viste det seg, for midtveis klarte jeg å komme unna. Sammen med svenske Markus, noe som viste seg å være lurt siden jeg vant og Markus ble nr 2. Dermed fikk Eerik 3 poeng. På 1000m hadde de fleste tunge bein, og for den som har prøvd å sykle 1000m alt de kan, så kan jeg melde om at det er mye verre å sykle 1000m alt en kan når en ikke kan gire. Starten blir tung, midten blir for høy frekvens, og slutten er full av sure bein som ikke klarer å holde frekvensen. Men 1.14,06 holdt til seier foran Eerik. Jeg hadde derfor en godt utgangspunkt foran siste øvelse, men i eliminasjonsløp er det veldig lett å havne bakerst uten at en vet det. Eerik hadde et klart mål, og det var å ta ut meg. Allerede på den nøytrale runda sikta han seg inn mot meg som lå bakerst, og han presset meg oppover i banen og forsøkte å stenge meg fra å komme framover. Lurt. Jeg klarte heldigvis å komme meg fram, og fant etter hvert at det var lurest å bruke litt krefter på å ligge først og taue. Litt kaotisk ble det, men jeg klarte faktisk å vinne også denne øvelsen etter at Eerik gikk ut på siste eliminasjon (den meget sterke 55 årige Lasse Myrberg burde nok vært diska siden han kom forbi nedenfor den offisielle banen, men ting skjer fort også for dommerne i en sånn øvelse). Dermed gikk jeg av med seieren i mitt og Sveriges første omnium, og sesongens siste konkurranse. Det var jo bra!

Jeg anbefaler alle norske syklister å ta seg en tur til Falun og prøve ut banen, det er moro, og Björn Stenberg kommer til å ta dere meget godt imot. Denne omniumen innngår også i en større banceup, så det er muligheter til å prøve seg flere ganger i løpet av vinteren. Artig konkurranse er det, og god trening. Se informasjon på http://www.yaarena.se/

Nå tar jeg meg en pause fra trening noen uker. Kanskje det blir litt mosjonering, men ikke så mye som trim.

Ser fram til sykkel VM på TV. Er det noen som sender det live, forresten?

VM uttak

Jeg skal ikke sykle VM i Australia. Det er ganske så klart, men jeg takker for alle støtteerklæringer fra rundt omkring, nå sist fra Knut Anders Fostervold i Procycling. Det hadde vært veldig gøy og ikke minst lærerikt å sykle VM mot de store gutta, men jeg er på ingen måte skuffa selv.

Fordi:

• Jeg har hatt en sesong over all forventning. Da jeg sykla bra under NM hadde jeg ingen anelse om hvordan formen skulle utvikle seg utover høsten. Siden jeg hadde konkurrert på skøyter gjennom hele vinteren, så tilsa all erfaring at formen burde dalt utover høsten. At den ikke har gjort det, har jeg ingen forklaring på. Men det plager meg ikke.
• Jeg er ikke avhengig av VM for videre satsning, jeg har massevis av motivasjon for neste sesong selv om jeg blir "vraka" til VM. Det hadde helt sikkert vært veldig lærerikt, en lærdom jeg kunne brukt i (forhåpentligvis) kommende VMer, men det er jo vanlig å sykle ihvertfall ett internasjonalt temporitt før en sykler VM.
• Jeg i grunnen er litt mett. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å bli sulten nok til VM, men etter 11 måneder med mer eller mindre konkurransesesong så er det greit å ta seg en liten pause.
• Jeg forstår at det er vanskelig for en sportssjef å ta ut en utøver som kun har konkurrert i sporten siden april, som kun har sykla ganske fort 2-3 ganger, og som han nesten ikke har kjennskap til.

Så takk for alle støtteerklæringer, folkens, men jeg er helt fornøyd med å se VM fra sofaen hjemme i Oslo.

Først skal jeg avslutte sesongen med mitt første baneritt på Ya Arena i Falun. Det blir gøy.

Sesongavslutning

Sesongen nærmer seg slutten. Jeg burde kanskje vært mer lei enn jeg er nå, siden jeg har konkurrert mer eller mindre siden oktober i fjor. Det har vel kanskje med at det har gått veldig bra. Akkurat nå er jeg i Polen med Velodromreiser, vi koser oss på BGZ Arena i Pruszkow utenfor Warszawa. Først litt om uka som har gått.

I helga var det norgescup i Oslo, med 20km tempo, gateritt og 140km fellesstart. Tempoen gikk bra, 24.30 og seier. Fornøyd med det. Gaterittet gikk også veldig bra, særlig forholdene tatt i betraktning. Etter at masterbilen slapp oss løs etter ei runde, så lå det folk strødd i hver eneste sving, pga sleipt føre i regnværet. I slike situasjoner blir jeg litt defensiv, og havna raskt langt bak. Etter litt tid aleine klarte jeg å kjøre meg opp til de 10-12 beste, og ble til slutt nr 3. I og med at jeg ikke var nedom asfalten, så var dagen bortimot perfekt. Jeg måtte nok betale litt for lørdagens innsats på søndagens fellestart, for jeg gikk fort tom for krefter og måtte nøye meg med å danne baktroppen. Men sett under er jeg veldig fornøyd med helga.

Onsdag var det uoffisielt tempo NM i Eddy Merckx stil, altså tempo uten aeroutstyr. Det arrangeres av noen ivrige karer på terrengsykkel.no sitt forum (les tråden her), med Aas-brødrene i spissen. Ganske uformelt møtes noen ivrige syklister opp i Maridalen og sykler 10km så fort de kan. Stil premieres også, så jeg fikk lånt meg en Bianchi Caurus fra 1991 for anledningen. Fet sykkel. Denne kvelden ble også en suksess, jeg vant både klassen for beste tid med 14.08, og mest lo-fi sykkel. Morsomt ritt, det må jeg si, håper flere tar turen til Maridalen til neste år. Jeg må ihvertfall tilbake for å forsvare min tittel.

Her poserer jeg foran kamera med min lånte Bianchi Caurus.

Jeg har bestemt meg for at dette var sesongens siste ritt i Norge. Denne og neste uke fokuserer jeg på banesykling. Nå er jeg altså på treningssamling i Polen, neste helg prøver jeg meg på Omnium i Falun og Ya Arena. Jeg tror det blir en fin sesongavslutning.

Norsk rekord

Som en del kanskje har fått med seg, så satt jeg onsdag kveld norsk rekord på 10km tempo med tiden 11.58,8. Det er en tid og en prestasjon jeg er ganske stolt av! Jeg er ikke så reint lite fornøyd med å være første nordmann under 12 minutter (forresten, har andre kjørt fortere i utlandet eller på andre tempoer?).

Det føles ganske rart. Siden 2002, da jeg gikk 10000m på skøyter på 13.20,77, har jeg jaget 13 minuttersgrensa på denne distansen. Jeg kom ikke lenger enn 13.19. Nå, etter å ha gitt opp, klarte jeg plutselig 12 minuttersgrensa på sykkel, uten egentlig å ha jaget den. Rart, men veldig deilig!

Gjennomføringa er jeg godt fornøyd med. Jeg merka i forkant at jeg var litt mer urolig enn foran et vanlig temporitt. Derfor var jeg også litt usikker den første kilometeren. Jeg må jo åpne hardt, men ikke for hardt. De neste 4 kilometerne var jeg tryggere, kom inn i en fin rytme og bare jobba hardt. Ved vending fikk jeg første sekundering, 6.08 fikk jeg beskjed om (det riktige var 6.13 ifølge dommeren som satt i bilen bak). Siden det hadde blåst litt imot denne veien, følte jeg at jeg hadde ganske god kontroll på rekorden. På hjemturen hadde vi tegnet opp hver kilometer så jeg skulle vite hvor langt jeg hadde igjen og eventuelt sekundere meg selv. Ved 7km så jeg 8.45 på klokka mi. Da ble jeg litt usikker, bruker jeg ikke litt under 4 minutter på 3km? Går det sakte? Var det 6.28 Morgan sa ved vending? Jeg måtte bare legge bort sekunderinga og kjøre, for jeg klarer ikke å regne eller tenke noe særlig under konkurranser. Jeg bare jobba på, og da jeg kom til 9km så jeg litt under 11 minutter på klokka. Joseph og Morgan sto også der, og sa sannsynligvis "59", men jeg fikk det bare halvveis med meg. Derfra så jeg også mål og visste at jeg måtte påføre meg litt mer smerte. En synes litt synd på seg selv på dette tidspunktet, og og det er tøft å bytte bort tanker som "jeg er fornøyd, jeg trenger ikke presse SÅ hardt" med "du har mer!". Inn mot mål så jeg på klokka mi, og den viste litt over 12. Jaja, tenkte jeg, "det er jo bra det". Da hadde jeg selvfølgelig glemt at min egen klokke satte jeg igang jeg noen sekunder før start. Så det var ikke leit å høre "11.58, gratulerer!" av dommeren som satt i bilen som fulgte meg!

Så en takk til alle som hjalp meg på denne dagen og i dagene før. Det er ikke lite som skal ordnes før et sånt rekordforsøk. Sportsdirektør i Drammen CK Elite, Ole Kristian Bøen, har tatt mange telefoner og ordna opp i ting som å skaffe dommere, sørge for å måle opp løypa (takk til stor hjelp fra en hjelpsom politimann her), skaffe klokker og diverse. Gunnar Baksaas i Tønsberg CK stilte opp med mange av sine sterke juniorryttere, og sørget for at ingen biler forstyrret meg i løypa. Morgan og Joseph merka opp løypa med kritt, og sto ellers for den siste peptalken før start. De to gutta har ubegrensa tro på meg, og det smitter jo litt over på meg. Og før jeg begynner å bli sentimental så vil jeg rette en stor takk til alle som kom for å se på og heie meg fram, jeg synes det var meget god stemning på Svinevoll onsdag kveld!

Joseph, aka @vikingcycles tok mange flotte bilder igår, jeg tror jeg har tillatelse til å legge de ut her:

Nærmer seg start.

Passe på så bremsene ikke står på.

Klar for start. Heldigvis er det lov å kjøre fortere enn 60 den veien jeg skal...

Der er jeg igang!

"Du har mer!"

"11.58, gratulerer!"

Herlig mottakelse!

Bøen sørger for riktig bekledning og recovery bar (takk, Squeezy).

Rekorder er til for å slås

I skøyter er vi oppsatt på tider og rekorder, og selvfølgelig så fascinerer tider også meg. Jeg synes det er fint med tider. Da dreier det seg ikke bare om å vinne eller komme først i mål, men om å gjøre å få best tid. Og tider kan selvfølgelig sammenlignes. Med seg selv eller med andre. Alle skøyteløpere noterer selvfølgelig personlige rekorder. Utendørs og innendørs, for inne går det selvfølgelig fortere. Og skøytebaner i høyden går selvfølgelig fortere enn baner i lavlandet.

Vi sammenligner også tider med andre, og mange er opptatt av tidligere storheters tider. Tider som 16.32,6 og 15.46,6 er viktige milepæler for unge milslukere, tider som virket uslåelige 50 år tilbake. Idag passerer vi dem i 15-16års alderen, før for de beste. Tidene forandrer seg, og det tar vi som et tegn på at verden går framover. Ofte kommer tidsforbedringen fra utstyrsforbedringer, som trikoter, innendørsbaner eller klappskøyter. Ideellt sett burde selvfølgelig forbedringen kommet av utøverens prestasjonsforbedring, og jeg beundrer svømmingens forsøk på å eliminere utstyrets innvirkning på tidene (som forbud av superraske svømmedrakter). Men både skøyter og sykkel har godtatt at utstyret bidrar til å forbedre tidene, og stort sett omfavnet nyvinninger som gjør at tidene blir bedre. Det viktigste er tross alt at utøverne konkurrerer på noenlunde lik linje slik at den beste vinner, og ikke at vi skal kunne sammenligne tidene med gamle storheter. Og det er jo tross alt moro når det går fortere.

Sykkelsporten virker ikke til å være så opptatt av tider. Den største grunnen til det er sikkert at tempoløp ofte går over ustandardiserte distanser og i forskjellige løypeprofiler. Det viktigste er tross alt at den som sykler raskest på konkurransedagen vinner. Men det noteres likevel rekorder på en del distanser, og som tidligere skøyteløper så tiltaler det selvfølgelig meg. Jeg har sykla et par ritt i det siste som tyder på at jeg kan være i nærheten av norgesrekorden både på 20km og 50km. Derfor har jeg bestemt meg for at onsdag 8. september skal jeg angripe en norgesrekord, denne gangen på 10km. Rekorden lyder på 12.12.7, og innehas av Knut Anders Fostervold.

I sykkel kan en ikke sette norgesrekord i vanlige ritt, med unntak av NM, en må arrangere spesielle rekordforsøk. Litt dumt synes nå jeg, for da vil ikke rekordene nødvendigvis gjenspeile den beste tiden oppnådd av en norsk utøver. Finnes det noe statistikk over beste tider oppnådd av nordmenn over forskjellige distanser? I Norge og i utlandet? Er norgesrekordene faktisk de beste tidene? I skøytesporten er det ihvertfall mange som er opptatt av slike ting (en stor takk til alle dere skøytenerder og statistikere der ute!), men jeg mistenker at sykkelsporten ikke er så opptatt av dette som meg. Overrask meg gjerne, sykkelstatistikere der ute!

(Enda verre synes nå jeg er at norske rekorder på bane må settes i Norge, når vi faktisk ikke har noen baner som egner seg til dette formålet. Er det ikke på tide å endre på dette?)

Rekordforsøket skal altså skje onsdag 8. september kl 1815 på Bispeveien, fra Svinevoll til Barkost og tilbake. Kom gjerne og hei på meg, jeg trenger det!

Se løypa på Google maps:


Vis større kart