Norsk rekord

Som en del kanskje har fått med seg, så satt jeg onsdag kveld norsk rekord på 10km tempo med tiden 11.58,8. Det er en tid og en prestasjon jeg er ganske stolt av! Jeg er ikke så reint lite fornøyd med å være første nordmann under 12 minutter (forresten, har andre kjørt fortere i utlandet eller på andre tempoer?).

Det føles ganske rart. Siden 2002, da jeg gikk 10000m på skøyter på 13.20,77, har jeg jaget 13 minuttersgrensa på denne distansen. Jeg kom ikke lenger enn 13.19. Nå, etter å ha gitt opp, klarte jeg plutselig 12 minuttersgrensa på sykkel, uten egentlig å ha jaget den. Rart, men veldig deilig!

Gjennomføringa er jeg godt fornøyd med. Jeg merka i forkant at jeg var litt mer urolig enn foran et vanlig temporitt. Derfor var jeg også litt usikker den første kilometeren. Jeg må jo åpne hardt, men ikke for hardt. De neste 4 kilometerne var jeg tryggere, kom inn i en fin rytme og bare jobba hardt. Ved vending fikk jeg første sekundering, 6.08 fikk jeg beskjed om (det riktige var 6.13 ifølge dommeren som satt i bilen bak). Siden det hadde blåst litt imot denne veien, følte jeg at jeg hadde ganske god kontroll på rekorden. På hjemturen hadde vi tegnet opp hver kilometer så jeg skulle vite hvor langt jeg hadde igjen og eventuelt sekundere meg selv. Ved 7km så jeg 8.45 på klokka mi. Da ble jeg litt usikker, bruker jeg ikke litt under 4 minutter på 3km? Går det sakte? Var det 6.28 Morgan sa ved vending? Jeg måtte bare legge bort sekunderinga og kjøre, for jeg klarer ikke å regne eller tenke noe særlig under konkurranser. Jeg bare jobba på, og da jeg kom til 9km så jeg litt under 11 minutter på klokka. Joseph og Morgan sto også der, og sa sannsynligvis "59", men jeg fikk det bare halvveis med meg. Derfra så jeg også mål og visste at jeg måtte påføre meg litt mer smerte. En synes litt synd på seg selv på dette tidspunktet, og og det er tøft å bytte bort tanker som "jeg er fornøyd, jeg trenger ikke presse SÅ hardt" med "du har mer!". Inn mot mål så jeg på klokka mi, og den viste litt over 12. Jaja, tenkte jeg, "det er jo bra det". Da hadde jeg selvfølgelig glemt at min egen klokke satte jeg igang jeg noen sekunder før start. Så det var ikke leit å høre "11.58, gratulerer!" av dommeren som satt i bilen som fulgte meg!

Så en takk til alle som hjalp meg på denne dagen og i dagene før. Det er ikke lite som skal ordnes før et sånt rekordforsøk. Sportsdirektør i Drammen CK Elite, Ole Kristian Bøen, har tatt mange telefoner og ordna opp i ting som å skaffe dommere, sørge for å måle opp løypa (takk til stor hjelp fra en hjelpsom politimann her), skaffe klokker og diverse. Gunnar Baksaas i Tønsberg CK stilte opp med mange av sine sterke juniorryttere, og sørget for at ingen biler forstyrret meg i løypa. Morgan og Joseph merka opp løypa med kritt, og sto ellers for den siste peptalken før start. De to gutta har ubegrensa tro på meg, og det smitter jo litt over på meg. Og før jeg begynner å bli sentimental så vil jeg rette en stor takk til alle som kom for å se på og heie meg fram, jeg synes det var meget god stemning på Svinevoll onsdag kveld!

Joseph, aka @vikingcycles tok mange flotte bilder igår, jeg tror jeg har tillatelse til å legge de ut her:

Nærmer seg start.

Passe på så bremsene ikke står på.

Klar for start. Heldigvis er det lov å kjøre fortere enn 60 den veien jeg skal...

Der er jeg igang!

"Du har mer!"

"11.58, gratulerer!"

Herlig mottakelse!

Bøen sørger for riktig bekledning og recovery bar (takk, Squeezy).